Med bakgrunn fra Forsvaret er jeg godt kjent med sikkerhetsarbeid. Sikkerhetslov, rutiner, krav, samvirke, kryptering og interoperabilitet var begreper vi brukte i vårt daglige virke. Forsvaret var (og er) en etat der sikkerhet og sårbarhet har hovedfokus.
Det som er min bekymring er om vi i vår tidsalder glemmer at det er det svakeste leddet i verdikjeden som definerer sikkerhetsnivået.
Nå er det over 20 år siden jeg var ansatt i Forsvaret. Siden da er det mye som har endret seg. Etter å ha vært konsulent hos flere statlige, fylkeskommunale og kommunale etater slår det meg særlig hvor mye mer sårbare vi har blitt på denne siden av tusenårsskillet. Den økte globaliseringen gjør at hendelser i helt andre deler av verden kan få store konsekvenser for norsk samfunnssikkerhet og beredskap.
Mer enn bare digital sikkerhet
Digital sikkerhet er noe av det som diskuteres heftigst akkurat nå. Samtidig vet vi at sikkerhet består av mange faktorer.
I tillegg til den digitale utfordringen har vi de andre områdene som objektsikkerhet, beredskapssystemet, fysisk sikkerhet og utro tjenere. Dessuten har vi klimaendringer og globalisering som både hver for seg og innbyrdes påvirker og kanskje svekker samfunnssikkerheten vi opplever at vi har i dag.
Det som er min bekymring er om vi i vår tidsalder glemmer at det er det svakeste leddet i verdikjeden som definerer sikkerhetsnivået.
For noen måneder siden deltok jeg for første gang på den årlige Samfunnssikkerhetskonferansen, som arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Temaet for konferansen var nettopp hvordan globale utviklingstrekk kan få konsekvenser for det norske samfunnet.
Her fikk jeg et godt innblikk i hvordan det hver eneste dag jobbes hardt i de forskjellige etatene vi har for å løse de utfordringene vi har nå og vi de kommer til å få i fremtiden. Likevel gikk jeg ut av konferansen med litt dårlig magefølelse – undrende på om vi virkelig gjør nok?
Den litt dårlige magefølelsen kommer av at jeg ser tre viktige sikkerhetsutfordringer vi må løse.
Sikkerhetsutfordring nummer 1: Kunnskap
Vi leser og hører i nyhetene om klimaendringer, gigantiske nettselskaper som påvirker hverdagen vår, identitetstyverier, naive influensere som har en negativ påvirkning på våre barn, oljefondet og flere reisende på tvers av landegrenser. Dette er temaer som min generasjon ikke har hatt noen «opplæring» i å håndtere. Samtidig: Det er den samme generasjonen som styrer og leder dette landet i dag.
Hvordan skal vi kunne ha tillit til at slike saker blir håndtert riktig? Jeg tror ikke nødvendigvis at den kunnskapen de besitter er avleggs i dag, men det er flere som må lære dette og forstå hva som kreves.
I forlengelsen av dette blir det også viktig å se hvordan utdannelsesinstitusjonene håndterer opplæring innen samfunnssikkerhet.
Hva gjør BI, Handelshøyskolen, Universitet i Oslo og andre universiteter med dette – er det noen som faktisk har tatt dette på alvor innenfor sikkerhetsutdanningen som tilbys i dag? Selv om jeg opplever at det gis god utdannelse innenfor det digitale området, frykter jeg at dette ikke er godt nok.
Sikkerhetsutfordring nummer 2: Overblikk
Det utgis årlig fire rapporter som omhandler trusler mot og risikovurderinger rundt samfunnet. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er avsenderne av disse rapportene.
Er vi rigget for å kunne ta de raske beslutningene, på tvers av privat og offentlig sektor, dersom uforutsette samfunnskritiske sikkerhetsutfordringer oppstår?
Jeg undrer på om det er noen som sitter med den totale oversikten, med mulighet til å vurdere tiltak vi må iverksette. Aller helst ønsker jeg meg en rapport som viser den totale samfunnssikkerheten og vurderingen av denne. Jeg tror det ikke gjøres nok for å se helheten når det gjelder sikkerheten i vårt samfunn i dag.
Sikkerhetsutfordring nummer 3: Hurtighet
Samfunnsendringene skjer fortere enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Det blir vesentlig å ha evnen til å forutse hva som blir de viktigste sikkerhetsmessige utfordringene i samfunnet i fremtiden.
Er vi rigget for å kunne ta de raske beslutningene, på tvers av privat og offentlig sektor, dersom uforutsette samfunnskritiske sikkerhetsutfordringer oppstår?
Hverken som konsulent eller som privatperson føler jeg meg trygg på at vi har det som kreves for å imøtekomme morgendagens sikkerhetsmessige utfordringer. Det gjøres ikke nok – og det gjøres ikke fort nok.
