Myndighetene har innført generell risikostyring rundt barns muligheter til å leke fritt. Anbefalingen er helst klatring i godkjente lekeapparater med EU-sand, som demper skader ved fall. Foreldre som lar barna klatre i trærne risikerer å bli betraktet som uansvarlige av andre foreldre med lavere risikovillighet.
Men hvordan skal en bygge kompetanse hvis alt alltid er trygt? Prøving og feiling er en viktig del av barns utvikling.
Som mangeårig prosjektleder har jeg mye erfaring med risikostyring i prosjekter. Men i motsetning til når det gjelder barns utvikling, må vi i prosjekter ha et mer bevisst forhold til hva slags risiko vi ønsker å ta. Prøving og feiling er ingen god fremgangsmåte i store komplekse prosjekter.
Derfor er risikostyring viktig i prosjekter
Den mest åpenbare årsaken er at uforutsette ting alltid vil skje – uansett om man har tenkt på dem på forhånd eller ikke. Vi kaller det at risiko inntreffer.
Prøving og feiling er ingen god fremgangsmåte i store komplekse prosjekter.
Når dette skjer, kan man enten være forberedt eller uforberedt. Hvis man er uforberedt på konsekvenser og ikke har tatt seg tid til å analysere og vurdere risikobegrensende tiltak, kan det være for sent å redusere sannsynligheten for at risikoen inntreffer.
Det eneste man står igjen med da er eventuelle tiltak som kan redusere konsekvensene. Dette blir gjerne både tidkrevende og kostbart, og kan føre til at prosjektets rammer sprekker.
Hvis man derimot bruker tid på å identifisere og diskutere relevante risikoer, kan man oppnå god risikostyring. Man har tid til å finne kreative og konkrete tiltak, og man rekker å forankre dette hos de som kan gjøre noe med dem. Da er veien til en god løsning raskere når risiko inntreffer.
Oppleves som bortkastet tid
Selv om god risikostyring i noen tilfeller kan være det som skiller et vellykket prosjekt fra et mislykket, ser jeg stadig at både prosjektledere og prosjektdeltagere synes risikostyring er lite interessant. Det oppleves som tidkrevende, vanskelig og kjedelig.
Mange som er aktive i prosjekter er dyktige fagpersoner. De er erfarne prosjektledere eller problemløsere som er vant til å finne gode løsninger på utfordringer på strak arm. Derfor synes de det er bortkastet tid å diskutere risiko – hva som kan skje – i stedet for bare å gjøre de rette tingene med en gang.
Jeg opplever også ledere som gir uttrykk for at de synes risikostyring er bortkastet tid. For dem er det lettere å si «bare fiks det» enn å påta seg et ansvar og jobbe aktivt for å støtte prosjektet.
Prosjekter med god risikostyring kan påta seg de vanskelige og store oppgavene og kontrollere sannsynlighet og konsekvenser ved inntruffet risiko. Dette kan sammenlignes med riktig kompetanse for å klatre trygt i de høyeste trærne.
