Vi har alle hørt en eller annen variant av sitatet: «The world has never been as fast as it is today, yet it will never be this slow again». Jeg synes det er treffende, og jeg tror på det, fordi: Teknologiutvikling, innovasjon og globalisering skjer konstant og i et stadig raskere tempo. I dag er det ingen tvil om at endring, både privat og i arbeidslivet, har blitt en konstant nødvendighet. Ja, i noen sammenhenger kan det oppleves som en følgeskade, men det kan også være en forventning.
Uansett, om vi ikke kan unngå endringene, kan vi velge hvordan vi møter dem!
La meg dele en liten personlig historie. Jeg er godt voksen, og jeg har nettopp byttet jobb. Ikke bare det, jeg har fått et nytt og spennende oppdrag: Å arbeide med digital transformasjon for en stor bedrift, med bakgrunn i at mine tidligere erfaringer og kompetanse har verdi. I min alder har mange allerede gått av med pensjon, eller de sitter stille i båten, unngår å ta på seg nye oppgaver og venter på mer fritid. Men jeg, og flere med meg, tenker at endringer er både spennende og energigivende og at vi fortsatt skal utvikle oss, være interesserte og forstå hvor verden går nå!
I denne alderen hvor helsa fortsatt er god, barna har flyttet hjemmefra og har etablert seg, den bedre halvdelen har mye på gang, fritid er noe man selv disponerer over, er det meget givende å ha en jobb som engasjerer! Å slutte å være nysgjerrig, er for meg som å “parkere” - derfra går veien raskt til eldrehjem eller det som verre er.
Endring som en positiv drivkraft
Det er sant som folk sier, endringer kan ikke unngås. Men hvorfor skal vi se på dem som noe negativt? Gjennom min karriere har jeg vært heldig nok til å jobbe med mange ulike virksomheter som har stått overfor store, langvarige, endringsprosesser. Ja, det koster krefter, og ja, det kan være slitsomt. Men gevinstene – de er store. Og selv når ting ikke går som planlagt, er det lærdom å hente.
“Det er akkurat nå som vi er ferdig å bygge huset, at vi skulle ha startet”, sa min mor når vi hadde flyttet inn i nytt hus. Av det lærte jeg å bruke innsikten og tabbene mine aktivt og konstruktivt. I de siste tiårene kjenner jeg dette igjen i DevOps tankegang, sprinter, sprint reviews og sprint retrospectives – eller fra prosjektstyring “lessons learned”. Hva snakker jeg om? Rett og slett sunn fornuft og refleksjoner satt i system og en basis for å tenke helt nytt. Hvorfor skal det nye huset bare ha litt større vinduer? Hvorfor ikke tenke helt nytt? Lage et smart hus som passer bedre til behovet vårt enn til den etablerte standarden? Tenk å få lov til det!
Joda, det koster å tenke selv og det koster å gå imot strømmen, det etablerte. Vi får ikke noe gratis.
Så, hvordan kan vi aktivt omfavne endring? Her er noen prinsipper jeg selv lever etter:
Snu på flisa når det gir verdi
Tenk nytt når det er nødvendig, men vær også bevisst når det faktisk ikke er nødvendig å gjøre endringer. «Never change a winning team» pleide jeg å tro på, og i perioder kan det være beste løsning, men så…! Større bedrifter jobber med denne utfordringen og helt konkret vet jeg om et stort norsk forsikringsselskap som har tatt dette inn over seg:
"Hvis vi forblir i samme spor med samme team i tiden som kommer, blir resultatet at vi taper markedsandeler og bunnlinje. Vi må være på alerten og endringsorienterte”, sier de. “Vi skal IKKE stå stille de kommende 6 månedene, da sakker vi etter konkurrentene.”
- Det betyr for dem mer spenning, men gitt deres bevisste holdning, har de hittil klart å adressere det som skjer, konstruktivt. Det er mulighetsrommet som utvider seg, ikke truende farer som kommer nærmere.
- Men: ikke skyll ut babyen med badevannet. Gjør du endringer i noe som er etablert, sørg for å få juvelene med deg. Hvis de er der.
Aktiv bevissthet
«Timing» er viktig, og å vite hva det koster å endre. Det er der de smidige tilnærmingene kommer inn. “De små skritt” er faktisk lav risiko, går raskt og lav kost.
- Kontinuerlig revurdering av situasjoner hindrer at du setter deg fast i gamle mønstre. Det trygge og vante er vanedannende og trygt, og mange trives best i slike situasjoner. Men vær på vakt – plutselig kan lynet slå ned. Eller ikke så plutselig? Vi har observert hvordan den gamle fotobutikken gikk konkurs når digitale kameraer kom, at typografene ble borte når ny teknologi tok over jobben, eller at de ansatte på postkontorer ble overtallige når vi heller ville hente post og gjøre posttjenester i matbutikken. De hadde god tid til å omstille seg, men foretrakk å vente!
- Nysgjerrighet: Vær åpen for det ukjente, det kan åpne nye dører. Og aller viktigst: det er måten å lære og lære nytt på. La deg pirre, eller irritere, det holder deg våken! Ta det som en positiv sak at for eksempel Microsoft Teams blir kontinuerlig “forbedret” med ny funksjonalitet «plutselig og altfor ofte». Vær glad for at du får være med på videreutviklingen! Men ja, det passet ikke akkurat i dag og til dette planlagte møtet at den funksjonen var gjemt bak en annen knapp enn i går.
Å være en optimistisk realist
En annen viktig egenskap i møte med endring er å være en optimistisk realist. Det handler om å se muligheter uten å miste bakkekontakten. Spør deg selv:
- Er mulighetsrommet større enn før? Er det ikke j… bra når rammer og retningslinjer løftes eller fjernes helt? At det plutselig ble mulig for damer å kjøre bil i Saudi-Arabia? Eller at Paralympics er like populært som vanlig Olympiade og også gir de beste deltagerne store sponsorinntekter?
- Kan repetitive oppgaver automatiseres? Er det ikke j…bra når den kjedelige oppgaven med å registrere ukens timeverk blir foreslått til 80% før du selv slipper til? Eller når Alexa eller Google Nest forstår deg bedre dag for dag…joda, det kan vær farlig! Det er bedre å bure seg inne? Neida – det finnes en gyllen middelvei her også! Bruk sunn fornuft og vær ytterst forsiktig med å gi fra deg sensitiv informasjon!
- Hvordan kan du bli kvitt «tidstyver» ved å overlate oppgaver til teknologi? Oh, det er bare å tenke lurt og å være i stand til å sette på plass småroboter (hvor kjøper jeg dem?) – PLUSS tenk enda lurere: trenger vi virkelig at disse rutineoppgavene gjøres slik de alltid har vært gjort? Kan vi kortslutte den gamle kjeden? (Ja, dette ble for eksempel gjort når fjernsynlisensen ble til en auto-belastning i fra skatteetaten på skattemeldingen din – MYE papir og papirtransport ble spart og en god del unnaluring ble borte. Vi kan også nevne taxi og frisører…det meste/mye mer rapporteres nå)
Husk også at små skritt ofte er veien til store endringer. Prøv, feil, og prøv på nytt. På den måten holder du endringene levende og integrerte i din daglige praksis.
Fokus og innovasjon: To sider av samme sak
Når vi snakker om endring, er det viktig å skille mellom forbedring og innovasjon.
- Forbedring handler om å gjøre tingene du allerede gjør, på en bedre måte. Vær effektiv, nyt det du gjør, og ta deg tid til å gjøre det mer effektivt enn i går. Det kaller jeg den gode vaktmesteren (DGVM).
- Innovasjon innebærer å gjøre de riktige tingene. Det betyr å kutte ut det som ikke gir verdi, være nysgjerrig, og aktivt søke etter nye løsninger. Det kaller jeg Elon Musk (EM). Han tenker utenfor boksen, våger å feile, men lærer av det. Eller Taylor Swift. Hun kan synge bedre enn de fleste, men hun bygger også “communities” fordi hun er en av de bedre på å utnytte effekten av sosiale medier. Selvsagt med gode hjelpere rundt seg.
Bevisst endring krever innsikt, grundig evaluering og en vilje til å utfordre eksisterende og utforske nytt terreng. Still deg selv spørsmål som: Hva gir verdi for meg? Hva kan jeg gjøre annerledes? Er jeg en typisk DGVM eller EM?
Konstant forventning, konstant glede
Endring koster, både i tid og krefter, men min påstand er at det er verdt det, og det er gøy!. Hvis hypotesen min var at det er tryggest å sitte i ro i båten, så hender det, i noen “tidsvinduer” at det stemmer. For eksempel den personen på 70+ som nylig holdt seg i ro i seilbåten sin i nærmere 2 uker, han “sto han a”, som vi nordlendinger sier. Og – han kan sikkert leve lenge i den seilbåten, gitt tilstrekkelig tilførsel av næring og væske, men det blir over tid en forringelse av både sinn og kropp.
Hvis min hypotese var at det var best “å stå han a” så har jeg motbevist den mange ganger. Ikke bare fordi mitt sinn krever nye perspektiver, men fordi mine omgivelser endrer seg og jeg trenger å være i takt med dem for å bli relevant!
Ett eksempel: hypotesetesting knyttet til kobling til “hva er det verste som kan skje?” kontra “hva er det beste som kan skje?” ga meg svaret på og mot til å bytte jobb nå. Jeg er nå gammel nok til å vite at jeg jobber frivillig der jeg er. Går det helt i dass nå, så er det et bunnpunkt å jobbe ut fra, nye dører åpnes. Det beste som kan skje? Jeg lever, trives og utvikler meg.
Når du først har gjort endring til en vane – en forventning – blir det også en glede. I en tid hvor f.eks. lederrollen er i konstant endring, må vi alle forstå helheten: Bedriftens behov, mål, og krav. Vi må forstå mulighetsrommet og behovet for endringsledelse. Og vi må tørre å innovere, samtidig som vi beholder det som er verdt å videreutvikle.
Ja, det betyr at vi kommer til å oppleve skuffelser, men tenkt enkelt: “det er aldri så galt at det ikke er godt for noe”. Og som en god kollega ofte sier til meg: “hvis valget står mellom å le og gråte, så vet jeg hva jeg vil”.
Min avdøde tante Judith lærte meg: Frid, av alle goder i livet så er tiden den mest verdifulle. Sett i lys av den utrolige endringsreisen kroppen og sinnet vårt tvinges med på: søk å nyte den
Så: La oss ikke unngå endringer, men heller ta tyren ved hornene. Uansett hvem du er, håper jeg du ser mulighetene som endring kan gi. Og har du lyst til å snakke mer om dette, ta gjerne kontakt!
