Dette er en utvidet versjon av Aleksander Lorentzens kronikk, publisert i Techwatch 4. september. Kronikken tar utgangspunkt i Imad Bahsons innlegg om Microsoft-exit og viderefører diskusjonen om hvordan KI påvirker offentlig sektors leverandøravhengighet og teknologiske handlingsrom.
Imad Bahson peker i sin kronikk på et avgjørende premiss i debatten om Microsoft-exit: Offentlig sektor må forstå egne kapabiliteter og avhengigheter før alternative produkter vurderes. Det er riktig startpunkt, og KI gjør denne kartleggingen betydelig mer krevende.
Når KI bygges inn i arbeidsprosesser, flyttes leverandøravhengigheten inn i selve måten virksomheten arbeider på. Kontekst, regler, tilganger og koblinger får verdi sammen med dataene. KI-agenter kan i tillegg utføre handlinger på tvers av systemer. Disse strukturene kan være langt vanskeligere å flytte enn dokumenter og datasett.
Min erfaring fra implementering av KI i offentlig sektor er tydelig. Verdien av KI øker når teknologien kobles tett til arbeidsprosesser, virksomhetsdata og systemene vi allerede bruker. Samtidig blir disse koblingene en del av virksomhetens avhengighet til plattformen.
Jo mer KI bygges inn i den daglige driften, desto mer omfattende blir en fremtidig Microsoft-exit. Et teknologisk handlingsrom må derfor bygges inn i virksomhetsarkitekturen, KI-governance og anskaffelser fra starten.
KI gjør virksomhetskunnskap til digital struktur
Tradisjonell leverandøravhengighet kan ofte beskrives gjennom systemer, dataformater, integrasjoner, avtaler og kompetanse. KI tilfører et nytt lag.
En KI-løsning kan bruke dokumenter, data fra fagsystemer, instrukser, tilgangsregler og kunnskapskilder for å løse en konkret oppgave. Når agenter tas i bruk, kommer også regler for hvilke systemer agenten kan bruke, hvilke handlinger den kan utføre og når et menneske skal overta.
Over tid bygges virksomhetens måte å arbeide på inn i denne strukturen. Kunnskap som tidligere lå hos medarbeidere, i rutiner eller på tvers av flere systemer, kan bli uttrykt som instrukser, koblinger, regler og automatiserte arbeidsflyter. Dette danner et arbeidslag som kobler medarbeidere, informasjon og arbeidsprosesser, og som i økende grad kan utføre oppgaver på virksomhetens vegne.
Dette er virksomhetskunnskap omsatt til digital struktur.
Dataene kan som oftest eksporteres, men et plattformskifte krever i tillegg at virksomheten forstår og kan gjenskape konteksten rundt dem. Hvilke kilder ble brukt? Hvilke regler styrte løsningen? Hvilke tilganger hadde agenten? Hvilke handlinger kunne den utføre? Hvordan hang løsningen sammen med resten av arbeidsprosessen?
Når en plattform får en slik rolle i den daglige arbeidsflyten, får også leverandøravhengigheten en annen karakter. Jo mer av denne strukturen som er tett bundet til én plattform, desto større blir konsekvensen av å bytte.
Leverandøravhengighet kan være et godt teknologivalg
Utviklingen er ikke i seg selv et argument mot Microsoft. Et sammenhengende økosystem for identitet, sikkerhet, data, dokumenter, samhandling, analyse og KI kan gi offentlig sektor stor verdi. Det kan gjøre det mulig å utvikle tjenester raskere, bruke data bedre og bygge KI inn i arbeidsprosessene med mindre behov for å sette sammen og forvalte mange forskjellige løsninger.
Denne verdien skaper samtidig avhengighet, men avhengighet er ikke nødvendigvis et problem. Alle teknologivalg innebærer avhengigheter, og det kan være gode grunner for å akseptere dem når gevinsten er større enn risikoen og kostnaden.
For offentlig sektor må målet være en bevisst og styrt leverandøravhengighet. Virksomheten må forstå hva den binder seg til, hvilke konsekvenser det får og hvilke alternativer den har dersom rammebetingelser, teknologi, pris eller sikkerhetsbehov endrer seg.
Et godt teknologivalg kjennetegnes ikke av fravær av avhengighet, men av at avhengigheten er kjent, vurdert og håndtert. Virksomheten må få verdi i dag uten å gi fra seg et rimelig handlingsrom i fremtiden.
Virksomhetsarkitektur må gjøre avhengigheten synlig
Virksomhetsarkitektur skal vise hvordan tjenester og arbeidsprosesser henger sammen med data, systemer, integrasjoner og KI-løsninger. Når KI-agenter tas i bruk, må arkitekturen også vise hvilke kunnskapskilder de bruker, hvilke systemer de har tilgang til og hvor i arbeidsprosessen de inngår.
Et organisasjonskart over tekniske systemer er ikke lenger nok når en agent henter informasjon fra flere kilder, bruker virksomhetsregler og utfører handlinger gjennom integrasjoner. Virksomheten trenger et bilde av hele sammenhengen fra oppgaven som skal løses til dataene og teknologien som understøtter den. Først da blir det mulig å se hvor et leverandørskifte faktisk vil treffe virksomheten, og hvilke avhengigheter som krever særskilt oppmerksomhet.
Dette samsvarer også med arkitekturmålbildet som er utviklet i Nordre Follo, som knytter tjenester, prosesser, KI, data, integrasjoner og datakilder sammen og synliggjøre hvordan beslutninger i ett lag påvirker resten av helheten.
KI-governance må styre nye avhengigheter
Virksomhetsarkitekturen gir oversikt over avhengighetene. KI-governance skal sørge for at de blir vurdert og styrt når KI-løsningene etableres, brukers og endres.
Når virksomheten etablerer en KI-løsning, bør den dokumentere hvem som eier løsningen, hvilke data og kunnskapskilder den bruker, hvilke instrukser og virksomhetsregler som styrer den, og hvilke tilganger den har.
For agenter blir dette enda viktigere. Virksomheten må vite hvilken identitet agenten bruker, hvilke systemer den kan samhandle med og hvilke handlinger den har fullmakt til å gjennomføre. Endres disse forholdene, endres også virksomhetens teknologiske avhengighet.
Portabilitet bør derfor være en fast del av styringen.. Hva kan flyttes direkte til en annen modell eller plattform? Hva må konfigureres på nytt? Hva må bygges opp igjen fra bunnen? Hvilken dokumentasjon trenger virksomheten for å gjøre det?
KI-governance har så langt hatt stor oppmerksomhet på personvern, informasjonssikkerhet, transparens, menneskelig kontroll og etterlevelse av KI-forordningen. Offentlig sektor må i tillegg styre de teknologiske avhengighetene som oppstår når KI bygges inn i data, systemer og arbeidsprosesser, og teknologisk handlingsrom må inn som en del av den samme styringen.
Anskaffelser må sikre fremtidig handlingsrom
Mye av handlingsrommet flere år frem i tid avgjøres før kontrakten signeres. Jeg har gjennom offentlige anskaffelser sett hvor stor betydning tekniske kontraktskrav kan få når en løsning senere skal endres eller erstattes.
Krav til åpne grensesnitt, datauttrekk, dokumentasjon, overgangsbistand, eierskap, integrasjoner og portabilitet kan fremstå som tekniske detaljer i anskaffelsesprosessen. I et fem- eller tiårsperspektiv kan de være avgjørende for virksomhetens mulighet til å skifte løsning eller leverandør.
KI utvider dette kravbildet. Virksomheten må også vurdere rettigheter og dokumentasjon knyttet til instrukser, agentlogikk, kunnskapsbaser, konfigurasjon og andre komponenter som er nødvendige for å forstå og gjenskape løsningen på en annen plattform.
Det hjelper lite å kunne hente ut dataene dersom en vesentlig del av løsningen må rekonstrueres uten tilstrekkelig dokumentasjon.
Ingen vet hvilken KI-plattform en kommune vil bruke i 2030. Derfor bør vi bygge dagens løsninger slik at kommunen fortsatt har reelle alternativer når den neste teknologiske beslutningen skal tas.
Kommunesektoren har større markedsmakt samlet
Behovet er ikke Copilot eller en annen teknologi eller løsning i seg selv. En kommune trenger evne til å finne og bruke informasjon, analysere data, støtte saksbehandling, automatisere oppgaver og bruke KI i arbeidsprosesser. Hvilken teknologi som best dekker disse behovene, vil kunne endre seg over tid.
Microsoft kan være det beste valget i dag og fortsatt være det om fem år. Kommunen må samtidig ha kunnskap og handlingsrom til å gjøre den vurderingen på nytt når teknologi, behov eller rammebetingelser endrer seg.
Kommunene har mange av de samme grunnleggende avhengighetene. En felles tilnærming til å kartlegge disse avhengighetene vil gi bedre beslutningsgrunnlag og redusere behovet for at hver kommune utvikler sin egen metode.
Et mer samordnet arbeid vil også påvirke leverandørmarkedet. Når kommuner stiller tydelige og konsistente krav til portabilitet, åpne grensesnitt, dokumentasjon og exit-muligheter, øker også leverandørenes insentiv til å tilby dette. Den enkelte kommune har begrenset markedsmakt. Kommunesektoren samlet står langt sterkere.
Exit-evnen og digital suverenitet bygges før den trengs
Digital suverenitet kan ikke reduseres til et valg mellom Microsoft og andre leverandører. Det avgjørende er om virksomheten forstår egne teknologiske avhengigheter og beholder kontroll over sentrale valg.
Det krever kontroll over data og virksomhetskunnskap, oversikt over hvordan systemene henger sammen, kunnskap om hvilke agenter som kan handle på virksomhetens vegne, og forståelse av hva et skifte av modell, plattform eller leverandør faktisk vil innebære.
KI gjør Microsofts økosystem mer verdifullt og attraktivt, men samtidig bygges teknologien tettere inn i virksomhetens data, arbeidsprosesser og beslutningsstøtte. Dermed blir konsekvensene av en fremtidig exit større, og kostandene ved å skifte retning øker dersom virksomheten mangler oversikt, dokumentasjon og rettigheter. Derfor må evnen til exit bygges mens løsningene etableres.
Offentlig sektor trenger ikke teknologisk uavhengighet. Den trenger kjente og styrte avhengigheter, oversikt over alternativene og mulighet til å gjøre nye valg når forutsetningene endrer seg. Dette er en mer praktisk forståelse av digital suverenitet.
Digital suverenitet får da en praktisk betydning: Virksomheten kjenner sine avhengigheter, har vurdert dem og kan gjøre nye teknologivalg når behov, marked eller rammebetingelser endrer seg.
Det er den exit-evnen offentlig sektor bør bygge nå.
