For noen år siden dukket ordet undringskompetanse opp, som en forklaring på hvordan en av våre kongelige kunne få plass på Norads ettertraktede traineeprogram uten hverken formell utdannelse eller relevant bakgrunn.
Jeg skal ikke mene noe om akkurat dét, men finner det verdt å trekke frem ordet igjen med et litt mer positivt ladet fortegn.
Noen ganger lurer jeg nemlig på om tålmodighet og utholdenhet er glemte verdier som vi mister på veien ved at alt skal gå så fort? Det er godt, også for ivrige, ambisiøse konsulenter, å stoppe opp og bruke undringskompentansen av og til.
Ingen klare og tydelige svar
Har du gjennomført en mastergrad, vet vi at du har fokus og gjennomføringsevne nok til å levere på et mål som ligger langt frem i tid. Men har du en mastergrad så vet vi også at du er flink til å følge en fastsatt plan, med et definert pensum der krav til mål og progresjon mer eller mindre er lagt frem for deg.
Det er godt, også for ivrige, ambisiøse konsulenter, å stoppe opp og bruke undringskompentansen av og til.
Så enkelt er det ikke alltid i vår verden. Et typisk Trifid-prosjekt er utfordrende og krevende, særlig fordi mange av problemene vi skal løse ikke har noen klare og tydelige svar.
Ofte må vi lete, tenke, diskutere og til og med «krangle» før vi finner løsningene. Andre ganger finner vi slett ikke svarene vi ønsker.
Fordomsfri tankegang
I slike prosjekter blir det viktig å ha evnen til å undre seg. Jeg definerer undringskompetansen slik at man har evnen til å se fordomsfritt, stille spørsmål og ikke være fastlåst i etablerte tankebaner.
Med undringskompetansen kan man utfordre rammeverkstankegangen og velge de verktøy og metodikk som passer, være tilpasningsdyktig og ta hensyn til prosjektenes omgivelser.
Derfor sier vi i Trifid at det ikke holder med en mastergrad om man skal jobbe hos oss. Man må i tillegg ha evnen til å undre seg.
