Laster inn side...
  • Norsk Bokmål
  • English
  • Arkitektur

    Når en organisasjon vil endre en arbeidsprosess eller bytte ut et IT- system, kreves det at man tenker helhetlig. Det finnes ingen isolerte systemer og prosesser som lever egne liv.

    For å få til varige og robuste forbedringer basert på teknologi kreves derfor evnen å vite hvordan endring ett sted påvirker både folk og systemer andre steder i organisasjonen.

    Det er disse evnene Trifid har i ryggmargen, og som gjør oss i stand til å levere virksomhetsarkitektur som støtter kundenes forretningsmål og strategi.

    I Trifid har vi et spesielt blikk for de stadig strengere krav hos kunden opplever fra sine egne sluttkunder. Med dette blir vi en ærlig og krevende sparringspartner som jevnt spiller kunden bedre, helt til mål.

    Her er noen av tjenestene vi leverer innenfor dette hovedområdet:


    Arkitektur med ulike briller

    Forretningsarkitektur

    Mindre fokus på det tekniske, men istedet hvor data faktisk brukes og hvor data faktisk brukes og hva som er forretningsmessige kritiske punkter.

    Referansearkitektur

    Gjør det slik vi ønsker det med en gang, med en løsningsmal innenfor et applikasjonsområde. Beskriver gjerne også et felles vokabular som brukes for å drøfte implementasjoner.

    Informasjonsarkitektur

    Alle skal ha tilgang til alt, selv internt. Her fokuseres det på distribusjon av kun nødvendig data, slik som ved GDPR-complience.

    Applikasjonsarkitektur

    Hvordan henger de ulike programmene sammen? Hva er det som brukes? Har vi duplikate, utdaterte eller applikasjoner som ikke er i bruk?

    Infrastruktur arkitektur

    Fokus på teknisk oppsett, slik som plassering av IT-utstyr, sikre- og mindre sikre soner, lokale og eksterne klienter. GRID, clustering, Hadoop eller tradisjonelle servere?

    Sikkerhetsarkitektur

    Hvilke punkter utgjør en risiko for data på avveie? Vi har erfaring med risikovurdering og vurdering av behov for konfidensialitet, integreringer og tilgjengelighet.

    Virksomhetsarkitektur

    Vi forener styret, kunden, utviklere og drift om hva prosjektet faktisk skal gjøre og prøver å oppnå. Vi måforstå komfortsonen til teknologien; ikke bare dagens men helst fremtidig og historisk teknologi (teknisk gjeld).


    VIRKSOMHETSARKITEKTUR

    Våre rådgivere analyserer og vurderer hvor godt de eksisterende IT-systemene understøtter forskjellige arbeidsprosesser.

    Vi identifiserer hvordan arbeidsprosessen flyter gjennom de forskjellige systemene, og kommer med forslag til endringer som både forenkler prosesser, kutter kostnader og øker konkurransekraften

    En referansearkitektur beskriver både forretnings-, applikasjons-, informasjons- og teknologi-lag. Bruk av referansearkitekturer bidrar til et felles språk, konsistent implementering av tekniske løsninger og etterlevelse av felles standarder. Referansearkitekturer kan ha ulike detaljeringsnivå, fra overordnet til svært spesifikke.

    Et eksempel kan være:

    Når man skal utvikle en ny referansearkitektur anbefaler Trifid’s arkitekter i slike prosesser å starte med å analysere, evaluere og kartlegge eksisterende systemstruktur på et teknisk nivå, mulig helt ned på objekt og felt nivå. Dette for å dokumentere dagens interaksjon mellom systemer, herunder dataflyt og de ulike avhengighetene som systemene har til hverandre. Vi anbefaler et intervju der arkitekten kan få mer dybdeinformasjon om benyttende arkitekturprinsipper for å kunne avklare hvor målbildet og utfordringene ligger i dag. Deretter vil vi gjennomføre en analyse og kartlegging som vil resultere i en oversikt på detaljert nivå som gjør oss i stand til å utforme og utvikle en ny, forbedret og optimal referansearkitektur.

    Lurer du på noe mer er det bare å ta kontakt.

    Er en beskrivelse av en virksomhet, som gir en helhetlig forståelse av hvordan virksomheten fungerer og skaper verdi samt som danner grunnlag for operasjonalisering i henhold til gitte strategiske mål. Forretningsarkitektur er en strukturbeskrivelse av interaksjonen mellom forretningsstrategien, organisasjonen, funksjoner, forretningsprosesser og informasjonsbehov. Forretningsarkitektur med enkle ord vil si, mindre fokus på det tekniske, men i stedet fokusere på hvor data faktisk brukes og hva som er forretningsmessige kritiske punkter. 

    TOGAF v. 9.1 § 3.22

    Alle skal ha tilgang til alt, selv internt. Her fokuseres på distribusjon av kun nødvendige data, slik som ved GDPR-compliance. 

    Informasjonsarkitektur er mer glidende enn absolutt og avhenger av hvilket område man jobber innen. Innenfor spesifisering av metadata og strukturbygging ved utvikling av dokumentbehandlingstjenester vil man arbeide mer med informasjonsdesign og fokusere på å gi rett tilgang til rett ressurs. Ved IA i forbindelse med informasjonstilgang gjennom utvikling av informasjonstjenester som et nettsted eller en applikasjon så vil man jobbe mer med modell og informasjonsdesign. 

    Er en beskrivelse av struktur og interaksjon mellom applikasjoner, gruppert i kapabiliteter som tilbyr viktige forretningsfunksjoner og håndterer dataressurser. Trifid’s arkitekter har god erfaring med å effektivisere, optimalisere og utvikle applikasjonsarkitektur. Vi anbefaler å starte med å analysere, evaluere og kartlegge eksisterende applikasjon-/systemstruktur på et teknisk nivå, og hvis nødvendig, helt ned på objekt og felt nivå. Dette for å dokumentere dagens interaksjon og kommunikasjon mellom tjenestene herunder dataflyt og de ulike avhengighetene som tjenestene har til hverandre. En slik analyse og kartlegging vil resultere i en oversikt på detaljert nivå som gjør oss i stand til å utforme og utvikle en ny forbedret og optimal applikasjonsarkitektur i deres miljø som f.eks sammenslåing av verdikjeder, effektivisere dataflyt og eventuelle re-etableringer.

    TOGAF v. 9.1 § 3.4 

    Hvilke punkter utgjør en risiko for data på avveie? Vi har erfaring med risikovurdering og vurdering av behov for konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

    Råd og veiledning i henhold til Personopplysnings-forskriften kapittel 2 som omhandler informasjons-sikkerhet for personopplysningsloven som blant annet:

    • kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandling av personopplysninger 
    • Hvordan organisere systemene/tjenestene 
    • Sikring av konfidensialitet
    • Sikring av tilgjengelgihetighet

    1. Risikovurdering – en vurdering av hvilken risiko bruk av informasjonssystemet medfører for de ulike opplysninger som behandles i virksomheten. Ut fra resultatet av risikovurderingen skal det iverksettes nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å oppnå et akseptabelt risikonivå. 

    2. Internkontroll – dokumentasjon og gjennomføring av nødvendige rutiner i samsvar med risikovurdering og kravene i personopplysningsforskriften

    3. Tekniske tiltak – dokumentasjon og gjennomføring av de tekniske sikkerhetstiltak som risikovurderingen krever for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

    Er en beskrivelse av strukturen i og interaksjon mellom plattformtjenester, og mellom logiske og fysiske teknologikomponenter som plassering av IT-utstyr, sikre- og mindre sikre soner, lokale og eksterne klienter. 

    TOGAF v. 9.1 § 3.73 

    1. Risikovurdering – en vurdering av hvilken risiko bruk av informasjonssystemet medfører for de ulike opplysninger som behandles i virksomheten. Ut fra resultatet av risikovurderingen skal det iverksettes nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å oppnå et akseptabelt risikonivå. 

    2. Internkontroll – dokumentasjon og gjennomføring av nødvendige rutiner i samsvar med risikovurdering og kravene i personopplysningsforskriften

    3. Tekniske tiltak – dokumentasjon og gjennomføring av de tekniske sikkerhetstiltak som risikovurderingen krever for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet.


    DIGITAL TRANSFORMASJON

    Når ny teknologi skal inn, må gammel teknologi ut. Å få det hele til å henge sammen, kan være komplisert materie. 

    Vi gir råd om hva som bør beholdes og hva som bør byttes ut - basert på blant annet virksomhetens eksisterende teknologivalg, vedtatt strategi og digitalt modenhetsnivå.

    Vi hjelper også til med å få systemene til å fungere sømløst sammen

    Digitalisering dreier seg om å forandre måten organisasjonen interagerer med sine kunder/tjenester på, hvordan produkter og tjenester blir konsumert på nye måter, og hvordan dreie bedriftens virksomhet for å kunne skape fremtidig suksess. Våre rådgivere har tung erfaring med digitaliseringsprosjekter og kan hjelpe dere med å ta de riktige valgene. 

    https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalt-forstevalg/hva-er-digitalt-forstevalg/digital-transformasjon

    Brukerorientering og brukeropplevelse er selve kjernen i en digital transformasjon. Digitale teknologier endrer spillereglene for brukerinteraksjon, med nye regler og muligheter som var utenkelige for bare få år siden.

    Dagens brukere forventer at alle tjenester, informasjon og løsninger er tilpasset deres behov. De vil ha hva de trenger i det øyeblikket de trenger det – på den kanalen de til enhver tid bruker.

    Sett brukeren i sentrum, og involver brukerne ved utvikling og forvaltning av virksomhetens tjenester.

    Vi må endre fokus fra teknologi til forbedring av virksomheten. Det er ikke IT-strategien som skal være førende for den digitale transformasjonen, men virksomhetens strategi. Hvordan kan virksomheten løse sitt samfunnsoppdrag på nye eller bedre måter?

    Ikke fokuser på enkelte teknologier eller lag strategier som er svært operasjonelle. Lag strategier som vektlegger transformering av virksomheten.

    I digitalt modne organisasjoner ledes den digitale transformasjonen fra toppen. Topplederne må derfor ha de nødvendige evner, forståelse og interesse. De trenger ikke mestre teknologiene, men de må forstå og se mulighetene digitale teknologier gir.

    Måten vi ser på utvikling er også i endring. De store IT-prosjekters tid er forbi. Den nye tilnærmingen er smidig og innovativ, hvor vi tør å eksperimentere og feile. Hurtighet og brukerfokus er viktige suksesskriterier. Samtidig må vi kontinuerlig videreutvikle våre tjenester og prosesser. Vi blir aldri ferdig med forbedringer. Det er en løpende prosess.

    En transformasjon er digital når den er bygd på digital teknologi. Teknologiene som understøtter digital transformasjon er ikke fastlåst. De varierer over tid og – til en viss grad, mellom sektorer og bransjer. Eksempelvis kan nye teknologier som skytjenester, stordata, 3D-printing, kunstig intelligens, roboter, tingenes internett, plattformer, droner og blockchain muliggjøre nye tjenester, løsninger og forretningsmodeller.

    Informasjon er blant de viktigste ressursene i offentlig sektor. Det er et mål at offentlige virksomheter deler og gjenbruker informasjon som brukeren har oppgitt, i stedet for å spørre på nytt – «Kun én gang». En hensiktsmessig deling og gjenbruk av informasjon er ikke begrenset til det som brukeren rapporterer inn, men omfatter også informasjon som forvaltningen selv produserer eller henter fra andre kilder.

    Digitalisering medfører større datamengder fra flere kilder. Hvordan kan vi utnytte disse til å lage bedre tjenester og til å løse våre samfunnsoppdrag på helt nye måter? Innovasjon, brukerorientering og god utnyttelse av data henger godt sammen.


    RÅD RUNDT SKYTJENESTER

    God håndteringen av bedriftens data er i økende grad en måte å skaffe seg konkurransefortrinn på. 

    

Ofte er avveiningene mellom trygg og enkel håndtering av data vanskelige å gjøre. Hvilke data kan du legge i skytjenester, hvilke bør du beholde lokalt, og hvilke leverandører er trygge? 


    Vi har lang erfaring med slike tjenester og gir de gode og uavhengige rådene.

    De ulike skyplattformene som Amazon AWS, Microsoft Azure, Google Cloud gir bedrifter og organisasjoner enorme muligheter for innovasjon, nyskapning og skalering av virksomheten. Våre rådgivere har kompetanse, kjenner til standarder og strukturer for å utnytte plattformene på best mulig måte basert på kundens behov.

    Det handler om å levere riktig skytjeneste, tilpasset behovene og forutsetningene til kunden. Helhet, bredde og teknologiuavhengighet er  nøkkelen. Ref: Paulsen (JBDIR)

    De fleste virksomheters IT-infrastruktur er sammensatt av mange produkter og løsninger fra ulike produsenter. Slik er det også med skytjenester. En virksomhet vil måtte forholde seg til flere produsenter og tjenesteleverandører. Trifid kan være rådgiver ved valg av skytjenester opp mot eksisterende IT-infrastruktur, og også bistå med et helhetlig løsningsdesign.

    SaaS (Software-as-a-service)

    • er en modell for tjenesteleveranser over et nettverk hvor kunden benytter leverandørens applikasjon(er) på en nettsky-infrastruktur. Kunden har i utgangspunktet ikke kontroll over verken applikasjoner, nettverk, servere, operativsystemer eller lagringsmuligheter.

    Paas (Platform-as-a-service)

    • Er en modell hvor kunden innfører applikasjoner utviklet/kjøpt av kunden i leverandørens nettsky-infrastruktur gjennom å benytte tjenester og verktøy støttet av leverandøren. Kunden har kontroll over egne applikasjoner, men har ikke kontroll over nettverk, servere, operativsystemer eller lagringsmuligheter.

    IaaS (Infrastructure-as-a-service)

    • Er en modell som gjelder datainfrastruktur som en tjeneste over et nettverk. Kunden har kontroll over relevante applikasjoner, servere, operativsystemer og lagringsmuligheter, samt i noen tilfeller visse elementer i nettverket (for eksempel på brannmursiden).

    Public Cloud

    • Allmenn tilgjengelig sky, hvor skytjenestene gjøres tilgjengelige av leverandøren for alle kunder.

    Private Cloud

    • Privat tilgjengelig sky, hvor skytjenestene gjøres tilgjengelige kun for de virksomheter som skytjenestene skal gjelde for. Her vil miljøet/miljøene som skytjenesten leveres fra, typisk dedikeres til den enkelte kunde eller en definert kundegruppe. Dette opplegget åpner for større grad av spesifikke kundetilpasninger enn tilfellet er med modellen for offentlig tilgjengelig sky.

    Hybrid Cloud

    • Hybridsky, er en blanding av modellene over.

    Kontakt oss for en uforpliktende samtale

    Les om hvordan vi behandler personopplysninger.

    Frederic Skolmen

    +47 406 39 854
    frederic.skolmen@trifid.no