Laster inn side...
  • Norsk Bokmål
  • English
  • Dansk
  • Revolusjonen kommer i finansnæringen

    Vi har snakket om det i årevis. Revolusjonen kommer! Helt sikkert, bare vent litt. Kanskje bare litt til…

    Skrevet av

    Lars Edvardsen

    Rådgiver

    Lars har doktorgrad fra NTNU og holder stadig foredrag i inn- og utland om skyløsninger, metadata og datakvalitet.

    Men nå er katten ute av sekken. I går åpnet Apple Pay sine virtuelle dører til det norske markedet. Det er en revolusjon. Det første steget mot et annerledes bank- og forsikringsmarked. Annerledes i form av nye tjenester. Men om bransjene ikke følger med, kan det også bli et marked med helt nye aktører.

    Vi nordmenn er ganske trauste av oss. Vi finner oss i det meste.

    Vi nordmenn er ganske trauste av oss. Vi finner oss i det meste. Vi vet renten er høy på utlån, men velger å ikke bytte bank. Vi vet renten på innskudd er lav, men velger å ikke bytte. Vi synes det er litt «kranglete» å få ting gjort, men det går greit. Nettbank og andre nettjenester krasjer stadig, og er nede i timevis, men vi forblir lojale kunder. Og når du må i et fysisk møte, må du ta deg fri fra jobben grunnet snever åpningstid. Det er lov å kalle det lite brukervennlig eller kundeorientert.

    Halvhjertet evolusjon

    De siste tiårene har vi vært gjennom flere perioder hvor vi har forventet en revolusjon, men heller fått en evolusjon: Sparebanken Hedmark (nå en del av SpareBank 1) hadde i 1996 Europas første nettbankkunde. Men det skulle gå fire år til før nettbank ble allment tilgjengelig via Skandiabanken (nå Sbanken) i år 2000. Og enda 4-5 år til før DnB NOR i praksis hadde nettbank tilgjengelig for privatkunder.

    Nettbank tilpasset mobilbruk (iPhone og iPad) ble lansert av DnB NOR i 2008. Likevel må vi fortsatt ta turen til banken i ny og ne. Bankdagen, som gjør at mange saldoer kun oppdateres daglig, står fortsatt som en pilar i finansielle systemer. Evolusjonen har kommet, men alltid litt halvhjertet. Utviklingen i samfunnet går stadig fortere. Bank og finans er flinke til å holde på det gode gamle. Avstanden blir større.

    Det er denne luksusen som nå kan stå for fall.

    Direkte konkurrent til Vipps

    Apple Pay er i første omgang et betalingsmiddel formidlet via Visa og Mastercard og banktjenester i Norge. Med støtte for betaling i fysiske butikker, i apper, på web og overføringer mellom venner, er Apple Pay en direkte konkurrent til Vipps.

    Nå ruller en helt ny infrastruktur inn i det norske markedet.

    Alt lanseres ikke i Norge samtidig, men ballen ruller nå fort. Vipps fikk dermed 3 år alene om sanntids pengeoverføringer i Norge, men kun ett år hvor Vipps har vært tilgjengelig for annet enn DNB-kunder. Var det nok? Har nordmenn blitt så vante med Vipps at vi ikke vil se på alternativene, på samme måte som «folk flest har holdt seg til DNB som bank»?

    Nå ruller en helt ny infrastruktur inn i det norske markedet. I første omgang i samarbeid med Nordea, Santander og snart Sbanken. Men det ligger i kortene at dette er første omgang. For Apple har de finansielle musklene som skal til for å levere tjenester som en selvstendig bank, også i Norge, bare de får tweeket maskineriet til det norske regelverket. Det betyr at veien til et neste steg, med Apple som leverandør av fullverdige bank- og forsikringstjenester kan være kort. Det er ikke lansert enda, men vil kunne være et naturlig neste steg for et teknologiselskap på jakt etter nye markeder hvor de kan vokse. Markeder med lavthengende frukt. Markeder hvor innovasjonen innen brukervennlighet og kundeorienterte tjenester ikke har kommet spesielt langt.

    Kundene stamper i chatrommene

    Dette har finansnæringen selvsagt fått med seg. Kun timer etter at Apple Pay ble introduksjon, annonserte SpareBank 1 Gruppen og DNB at de har inngått en intensjonsavtale om å slå sammen forsikringsvirksomhetene sine fra og med 2019, for dermed å få mer vekt i det norske forsikringsmarkedet. Spørsmålet er om dette er et stort nok tiltak og et raskt nok tiltak for å demme opp når den utenlandske konkurransen kommer.

    Vi sitter nå på første benk for å få en pekepinn på hvorledes finansmarkedet i Norge vil utvikle seg. DNB og SpareBank 1 Gruppen har store eierinteresser i Vipps, og de viste umiddelbart at de ikke kom til å ønske Apple Pay velkommen. Ingen av deres kunder skal få tilgang til Apple Pay via deres systemer, med kommentarer som «Vi mener kundene er fornøyd med kredittkort og kontaktløse kort», sier Andreas Nyheim, kommunikasjonsrådgiver hos DNB.

    Samtidig stamper kundene utenfor i chatrommene og skriker. Avstanden mellom tilbydere er, ikke overraskende, stor.

    Enorme maskinerier står utenfor døra

    Og rett utenfor står flere av Apples globale konkurrenter klare til å være med og kjempe om kundenes gunst. Amazon, Google, Microsoft og Samsung. Enorme maskinerier med tjenester fra A til Å, bare de får tweeket maskineriet til det norske regelverket.

    De kommer lett tilgjengelig via telefonen og er velkjente for brukerne, hvilket gjør deres tjenester svært lett tilgjengelige for svært mange. Det relativt stabile norske markedet vil bli utfordret fra utlandet. Ikke med halvveistjenester som trenger flere år på seg før de fungerer slik brukerne forventer. Nei, her kommer heller ferdige finansielle systemer, utviklet og testet i dusinvis av land, for dermed å ha maksimal slagkraft fra dag én.

    Norske banker, forsikringsselskaper og andre i finansnæringen trenger å være på hugget.

    Norske banker, forsikringsselskaper og andre i finansnæringen trenger å være på hugget. Deres underleverandører, slik som EVRY, IBM, SopraSteria og Tieto, må også passe godt på. Luksustilværelsen hvor kundene har tilpasset seg dem, står for fall. Skal de norske bankene og forsikringsselskapene være med på leken videre, må innovasjon og brukertilfredshet prioriteres mer.

    Det er et åpent tidsvindu her nå som må utnyttes for å ikke miste nødvendig fotfeste når de multinasjonale selskapene åpner sine dører på gløtt i Norge. Det må satses på de nye mulighetene, slik at kundene ser et reelt behov for å videreføre sine kundeforhold med norske aktører. Innen IT-bransjen er forskjellen på dagens og gårsdagens teknologi hard og brutal. Dette kan bli hverdagen for norske banker og forsikringsselskaper.

    Siste innlegg fra fagbloggen

    Avatar

    Nå går stafettpinnen videre


    Av Ingunn Carelius, 11. november 2019

    Etter tre år som daglig leder av Trifid er det på tide at jeg lar noen andre tar neste etappe.

    Les mer

    Avatar

    En offiser i flatt landskap


    Av Odd Egil Pedersen, 30. oktober 2019

    Det er klart overgangen er stor når man er vant til et strengt hierarki – og så ender opp i Trifids flate landskap.

    Les mer

    Avatar

    En felles medisinsk journal som lar vente på seg


    Av Frode Finne, 23. oktober 2019

    Det høres så enkelt ut: Én felles medisinsk journal for alle pasienter. Men utfordringene står i kø.

    Les mer

    Avatar

    Slik er vi ærlige, modige, hel ved – i praksis


    Av Kristian Tandberg, 18. oktober 2019

    Trifids verdier er ikke kun noe som står på et papir, de gjennomsyrer hvordan vi oppfører oss når vi er på jobben.

    Les mer

    Avatar

    Problemene som følger av flat struktur


    Av Ingunn Carelius, 8. oktober 2019

    Jeg skal være ærlig: En flat struktur er ikke organisasjonsformen som løser alle problemer.

    Les mer

    Avatar

    SIAM, salabim!


    Av Geir Atle Paulsen, 11. september 2019

    Hvis man sitter i suppa med mange forskjellige IKT-leverandører som alle peker på hverandre når digitaliseringsmålene ikke blir nådd, er det bare én ting å gjøre: Kalle inn SIAM-ekspertene.

    Les mer