Laster inn side...
  • Norsk Bokmål
  • English
  • Dansk
  • Dårlige bestillinger koster samfunnet milliarder

    Lave kunnskaper og frykt for å gjøre feil gjør prisen høy når det offentlige skal kjøpe inn varer og tjenester.

    Skrevet av

    Frederic Skolmen

    Rådgiver

    Frederic har nærmere 15 års erfaring i å gjøre teknologiske valg som gjør de ansatte gode.

    Hvert år bestiller det offentlige i Norge varer og tjenester for over 400 milliarder kroner. Men av disse 400 milliardene går ikke alle pengene med til selve tjenestene. Det brukes rundt 17 milliarder på bare prosessen med å sørge for at det er riktig bedrift som får lov å levere varen eller tjenesten.

    Mann foran en rekke dører

    Samfunnet kan spare milliarder dersom det offentlige blir flinkere til å ta riktige valg. (Foto: DepositPhotos)

    Disse 17 milliardene utgjør en andel av totalsummen som er høyere enn i andre europeiske land vi bør sammenligne oss med. Prosentandelen er trolig enda høyere om vi bare ser på kjøp av IT-tjenester.

    Min påstand er at vi kunne spart penger i milliardklassen dersom det offentlige var flinkere til å gjøre gode bestillinger.

    Frykt for å gjøre feil

    Når kommuner, direktorater eller departementer skal inngå IT-avtaler, kan de velge mellom et antall forskjellige anskaffelsesmodeller. Disse modellene fungerer som et slags rammeverk for bestillingsprosessen, og skal sikre at tilbudene som kommer inn passer overens med hva det faktisk er behov for.

    • Dersom man skal anskaffe kompliserte og spissede IT-tjenester er det for eksempel nyttig for alle parter at oppdragsgiver velger en begrenset anbudskonkurranse som færre blir med i. Slik kan en unngå at en rekke tilbydere kaster bort tiden sin.
    • Hvis målet er innovasjon over tid vil man kunne spare inn på å skifte leverandør sjeldnere. Da lønner det seg med langsiktige relasjonskontrakter med smidigere og smartere samarbeid partene imellom gjennom kontraktenes løpetid. Her vil innovasjonspartnerskap være veien å gå.
    • Hvis det er et ønske om å ikke binde seg til lengre, strategiske samarbeid, vil for eksempel dynamisk innkjøpsordning ha klare fordeler.

    Eksemplene er tre måter å gjøre det på, og det finnes flere modeller å velge mellom. Selv om det finnes hederlige unntak, tilsier erfaring at kunnskapen om disse forskjellige modellene er lav blant oppdragsgivere i det offentlige. I tillegg kan frykten for å bryte regelverket være stor slik at mange helgarderer seg i prosessene. Dermed velges ofte feil vei til mål, og kostnadene ved innkjøpet blir unødig høye.

    Hvem tar regningen?

    Disse 17 milliardene som brukes på innkjøpsprosessen betales i stor grad av leverandørene som er med i anbudsprosessene. Kostnaden kommer i form av arbeidstimer de bruker på å utforme tilbud på varene eller tjenestene det offentlige behøver, i tillegg til eventuell klagebehandling og rettssaker.

    Frykten for å bryte regelverket kan være stor.

    Men også det offentlige taper på at kostnaden er høy for leverandørene. Ettersom det stort sett er mange tilbydere i en konkurranse, blir risikoen ved deltagelse i konkurransen høy.

    Når IT-leverandører unngår å delta i offentlige anbudskonkurranser fordi det omfatter svært kostbare prosesser med lav sjanse for at de vinner frem, blir resultatet lavere grad av innovasjon og verdiskapning i både offentlig og privat sektor.

    På mange måter har det offentlige kommet langt i forbedring av sine bestillingsprosesser. Vi har fått tiltak som digitalisering av anskaffelsesprosessene og ser at man fra offentlig hold oppfordrer til å vurdere grundig hvilken konkurranseform man bør velge.

    Likevel er det fremdeles et betydelig behov for økt kunnskap og bevisstgjøring på anskaffelser og avtaleforvaltning slik at kostnadene kan komme ned på et mer fornuftig nivå. Dette vil gagne både det offentlige, det private næringslivet og samfunnet.

     

    Kilder:

    Virkninger av nye samfunnshensyn i offentlige anskaffelser – Utredning for Nærings- og fiskeridepartementet (pdf)
    Urimelige krav i IT-anbudskonkurranser skader alle – Digi.no
    Tillit og risikodeling gir mer for pengene – Digi.no
    Tar grep for å kutte skyhøye transaksjonskostnader for tilbydere – Anbud365.no
    Begrenset anbudskonkurranse for å holde transaksjonskostnader i sjakk – Anbud365.no
    Digital konkurransegjennomføring er lønnsomt – Anskaffelser.no

    Siste innlegg fra fagbloggen

    Avatar

    Nå går stafettpinnen videre


    Av Ingunn Carelius, 11. november 2019

    Etter tre år som daglig leder av Trifid er det på tide at jeg lar noen andre tar neste etappe.

    Les mer

    Avatar

    En offiser i flatt landskap


    Av Odd Egil Pedersen, 30. oktober 2019

    Det er klart overgangen er stor når man er vant til et strengt hierarki – og så ender opp i Trifids flate landskap.

    Les mer

    Avatar

    En felles medisinsk journal som lar vente på seg


    Av Frode Finne, 23. oktober 2019

    Det høres så enkelt ut: Én felles medisinsk journal for alle pasienter. Men utfordringene står i kø.

    Les mer

    Avatar

    Slik er vi ærlige, modige, hel ved – i praksis


    Av Kristian Tandberg, 18. oktober 2019

    Trifids verdier er ikke kun noe som står på et papir, de gjennomsyrer hvordan vi oppfører oss når vi er på jobben.

    Les mer

    Avatar

    Problemene som følger av flat struktur


    Av Ingunn Carelius, 8. oktober 2019

    Jeg skal være ærlig: En flat struktur er ikke organisasjonsformen som løser alle problemer.

    Les mer

    Avatar

    SIAM, salabim!


    Av Geir Atle Paulsen, 11. september 2019

    Hvis man sitter i suppa med mange forskjellige IKT-leverandører som alle peker på hverandre når digitaliseringsmålene ikke blir nådd, er det bare én ting å gjøre: Kalle inn SIAM-ekspertene.

    Les mer