Laster inn side...
  • Norsk Bokmål
  • English
  • Dansk
  • Bruk hodet først – rammeverkene etterpå

    Verden er mer komplisert enn rammeverk klarer å ta høyde for. Det er derfor jeg alltid stryker på personlighetstester.

    Skrevet av

    Ingunn Carelius

    Daglig leder

    Ingunn har mer enn 15 års erfaring med hvordan man best bruker teknologi i organisasjoner.

    Når jeg har vært inne i en rekrutteringsprosess hos hodejegere, får de alltid et litt alvorlig drag over ansiktet når de skal gjennomgå resultatet fra personlighetstesten. Jeg befinner meg nemlig som regel i standardavviket, de som får varselslampene i personlighetstestene til å lyse.

    Jeg har noen grunnleggende verdier og disposjoner, men jeg er også en som i svært stor grad vurderer situasjonen.

    Disse testene har innebygget kontroller på at du svarer sånn passe konsistent, at du innehar en form for kjerne som regulerer adferden din. Dette som gjør deg forutsigbar.

    Jeg mener selvfølgelig selv at jeg har en kjerne og at jeg er svært forutsigbar! Men personlighetstestene klarer jeg ikke. Jeg stryker.

    Det kommer an på

    Hvorfor? Fordi det for meg ofte «kommer an på».

    Et typisk spørsmål i en personlighetstest er «Hvilken rolle vil du ta i en sosial setting – vil du ta ledelsen eller vil du være en deltager?» Når jeg skal svare på dette, kommer det helt an på situasjonen. Jeg har noen grunnleggende verdier og disposjoner, men jeg er også en som i svært stor grad vurderer situasjonen.

    Høyre, venstre eller rett frem i prosjektet? Det kommer an på omstendighetene. (Foto: DepositPhotos)

    Hvis det er noen naturlige ledere i den sosiale settingen (eller noen som veldig gjerne vil være ledere) så er det ikke behov for meg å ta den rollen. Da kan jeg kose meg i bakgrunnen. Hvis det derimot er en gjeng med susemikler, kan det hende at jeg føler behovet for å trå til å ta en ledende rolle. Det kommer an på.

    Ved flere lignende spørsmål i personlighetstesten vil jeg derfor gjerne svare forskjellig fra gang til gang, fordi det kommer an på situasjonen. Og da mener personlighetstesten jeg ikke svarer konsistent. Jeg stryker.

    Unngå tunnelsyn på prosjektmetodikk

    Det samme behovet for vurderinger, lese situasjoner og samle mennesker gjør at jeg føler en sterk irritasjon for det voldsomme fokuset på Prince2 og andre tilsvarende sertifiseringer i prosjekter.

    Disse metodene definerer «sannheten» i voldsomme rammeverk, og kan lett miste dimensjonen som ligger i at terrenget ikke alltid stemmer overens med kartet.

    Ifølge disse rammeverkene er det enkelt. Hvis du bare deler opp i leveransepakker og definerer team med tydelig rollebeskrivelse, så leveres prosjektet innenfor rammene av tid og kost. Det er bare å dele opp i bokser, fylle inn cdmb og finne de underliggende årsakene – og  så er du i mål med god drift! Men i virkeligheten kommer det an på.

    Slår et slag for nyansene

    Misforstå meg rett: Jeg er tilhenger av både personlighetstester og prosjektmetoder. Det gir felles språk og gode verktøy for kommunikasjon og styring. Men alene blir det for todimensjonalt. Verden og prosjekter er mer komplisert. Et fokus med tunnelsyn på Prince2 er etter min mening en falsk trygghet for om prosjektlederen faktisk kan levere.

    Jeg har tro på mennesker – ikke systemer.

    Jeg vil derfor slå et slag for nyanser. Jeg har tro på mennesker – ikke systemer. Jeg har tro på dialog og retning, ikke stramme strukturer og rapportering.

    Jeg har tro på at struktur gir orden, og orden er essensielt i et prosjekt. Men tydelig retning og forståelse for leveransene, selvtillit hos prosjektdeltagere, gode samarbeidsrelasjoner og en stor porsjon humor – det gjør prosjektorganisasjonen robust for de endringer som kommer, justeringer som må gjøres og tøffe tak når ikke alt går slik Prince2 forutsetter.

    Det er viktig å kjenne og bruke sine metoder, både innenfor personlighetstesting og prosjektledelse. Men bruk alltid hodet først!

    Siste innlegg fra fagbloggen

    Avatar

    Nå går stafettpinnen videre


    Av Ingunn Carelius, 11. november 2019

    Etter tre år som daglig leder av Trifid er det på tide at jeg lar noen andre tar neste etappe.

    Les mer

    Avatar

    En offiser i flatt landskap


    Av Odd Egil Pedersen, 30. oktober 2019

    Det er klart overgangen er stor når man er vant til et strengt hierarki – og så ender opp i Trifids flate landskap.

    Les mer

    Avatar

    En felles medisinsk journal som lar vente på seg


    Av Frode Finne, 23. oktober 2019

    Det høres så enkelt ut: Én felles medisinsk journal for alle pasienter. Men utfordringene står i kø.

    Les mer

    Avatar

    Slik er vi ærlige, modige, hel ved – i praksis


    Av Kristian Tandberg, 18. oktober 2019

    Trifids verdier er ikke kun noe som står på et papir, de gjennomsyrer hvordan vi oppfører oss når vi er på jobben.

    Les mer

    Avatar

    Problemene som følger av flat struktur


    Av Ingunn Carelius, 8. oktober 2019

    Jeg skal være ærlig: En flat struktur er ikke organisasjonsformen som løser alle problemer.

    Les mer

    Avatar

    SIAM, salabim!


    Av Geir Atle Paulsen, 11. september 2019

    Hvis man sitter i suppa med mange forskjellige IKT-leverandører som alle peker på hverandre når digitaliseringsmålene ikke blir nådd, er det bare én ting å gjøre: Kalle inn SIAM-ekspertene.

    Les mer