Laster inn side...
  • Norsk Bokmål
  • English
  • Dansk
  • Brev til Nikolai fra en gjerrig mann

    Petter Mounsey Muggerud etterlyser en ansvarsfull, overgripende tilnærming til hvordan staten beviser at de ikke sløser med våre skattemidler og oljepenger i sitt brev til digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Hvis regjeringen virkelig mener at effektiv digitalisering av offentlig sektor er viktig, så må de vise oss hvordan de skal gjøre det også.

    Skrevet av

    Petter M Muggerud

    Rådgiver

    Petter har lang erfaring med å hjelpe organisasjoner gjennom større omstillingsprosjekter.

    Hei Nikolai.

    Nå har du hatt jobben i en tid og det er skrevet mange tips til deg om hvordan du skal få dreisen på samordning, felles fokus, felles løsninger osv. Du har sikkert lest dem alle sammen! Det er ikke tvil om at det er mange hull innenfor digitaliseringsormådet. Dette vet jeg som konsulent – jeg er hos mange kunder hver dag som sliter med dette.

    Jeg skal faktisk ta en annen tilnærming i rekken av ønsker til deg i dag. Jeg er faktisk en ganske gjerrig mann, så jeg skal ha fokus på penger. Og da fokuset på å spare penger. I dag er det faktisk slik at vi sløser bort 138 milliarder i året! Det er mange penger det! Som en samfunnsengasjert person, som betaler skatten min med glede, gjør det vondt at vi sløser bort hundrevis av milliarder kroner i det offentlige.
    Det er faktisk slik at selv om det stadig skrytes av at Norge ligger i verdenstoppen på digitalisering, er vi ikke så effektive som vi tror. La meg regne litt på hvilke gevinster det faktisk er mulig å hente ut:

    Statsbudsjettets samlede utgifter for 2019 beløper seg til 1377 milliarder kroner. Størrelsen på norsk Fastlands-BNP (BNP når vi holder olje- og sjøfartsinntektene utenom) er estimert til om lag 3000 milliarder kroner. Statens utgifter utgjør altså 46% av inntektene.
    Er det mye? Lite? Akkurat passe? La oss se på den på dette området – nemlig Sør-Korea, som anses å ha en av de mest effektive offentlige strukturer i verden, har de siste femti årene i gjennomsnitt hatt samlede utgifter på 25% av BNP. Hadde vi her i nord hatt samme kostnadseffektivitet som i Sør-Korea, kunne utgiftssiden på statsbudsjettet i stedet blitt 750 milliarder – altså 627 milliarder mindre.
    Så skjønner jeg at vi ikke kan sammenligne Norge og Sør-Korea. Vår velferdsmodellen vår gjør at vi uansett aldri kan komme ned på Sør-Koreas nivå. I tillegg til en rekke andre områder selvfølgelig. Men jeg vet at det allikevel er mye å hente.

    Hva hvis vi regner lavt?

    Jeg jobber mye med effektivitetsprosjekter. I mine prosjekter regner vi effektiviseringstiltak som innebærer 20-40% kostnadsreduksjon. Hvis vi bruker det laveste av disse, utgjør det 275 milliarder kroner. Og selv om man bare får ut halvparten av dette igjen (offentlige strukturer er komplekse, jeg vet!), så utgjør det fortsatt nærmere 138 milliarder. For den summen kunne vi doblet antall lærere i grunnskolen, kjøpt fotballklubben Juventus, ansatt Ole-Gunnar Solskjær til å trene dem, kjøpt 10 Ferrarier til alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer – og en ny stortingsgarasje. Og enda hadde vi hatt nok penger til overs til å sende alle Norges pensjonister på Maaemo (inkludert vinpakke).

    Du synes kanskje jeg argumenterer litt tøysete og lettbeint nå, Nikolai. Så jeg skal prøve å være litt alvorlig. Jeg tenkte jeg skulle peke på noe som gjør disse endringsprosessene ekstra vanskelige for deg, som digitaliseringsminister i et av verdens rikeste land.
    Da må vi tilbake til finanskrisen i 2008. Som du vet var den et totalt jordskjelv som påvirket verdens finansielle system mer enn noen annen enkeltbegivenhet tidligere. Flere industriland sliter fortsatt med etterdønningene. Alvorlige økonomiske kriser fremtvinger ofte knapphet på goder og ustabilitet, og fungerer som endringsdrivere. Krisen som opplevdes så voldsomt i andre OECD-land, føltes langt fra så alvorlig i Norge. Vi hadde vår sovepute full av oljepenger. Vi trengte ikke å konsentrere oss om gevinstrealisering og effektivisering.

    En tynn tråd?

    For mye penger tilgjengelig kan bli et hinder for effektivitets- og produktivitetsforbedringer. Dine kollegaer i regjeringen vil bli fristet til å bevilge penger til alle mulige gode formål, og kostnadskontrollen kan bli neglisjert. Da henger de 138 milliardene som burde kunne spares inn i en tynn tråd.

    Det mangler en ansvarsfull, overgripende tilnærming til hvordan staten beviser at de ikke sløser med våre skattemidler og oljepenger. Hvis regjeringen virkelig mener at effektiv digitalisering av offentlig sektor er viktig, så må dere vise oss hvordan dere skal gjøre det også. For jeg vet at det er fullt mulig!

    Siste innlegg fra fagbloggen

    Avatar

    Nå går stafettpinnen videre


    Av Ingunn Carelius, 11. november 2019

    Etter tre år som daglig leder av Trifid er det på tide at jeg lar noen andre tar neste etappe.

    Les mer

    Avatar

    En offiser i flatt landskap


    Av Odd Egil Pedersen, 30. oktober 2019

    Det er klart overgangen er stor når man er vant til et strengt hierarki – og så ender opp i Trifids flate landskap.

    Les mer

    Avatar

    En felles medisinsk journal som lar vente på seg


    Av Frode Finne, 23. oktober 2019

    Det høres så enkelt ut: Én felles medisinsk journal for alle pasienter. Men utfordringene står i kø.

    Les mer

    Avatar

    Slik er vi ærlige, modige, hel ved – i praksis


    Av Kristian Tandberg, 18. oktober 2019

    Trifids verdier er ikke kun noe som står på et papir, de gjennomsyrer hvordan vi oppfører oss når vi er på jobben.

    Les mer

    Avatar

    Problemene som følger av flat struktur


    Av Ingunn Carelius, 8. oktober 2019

    Jeg skal være ærlig: En flat struktur er ikke organisasjonsformen som løser alle problemer.

    Les mer

    Avatar

    SIAM, salabim!


    Av Geir Atle Paulsen, 11. september 2019

    Hvis man sitter i suppa med mange forskjellige IKT-leverandører som alle peker på hverandre når digitaliseringsmålene ikke blir nådd, er det bare én ting å gjøre: Kalle inn SIAM-ekspertene.

    Les mer