Gode låtskrivere er også gode endringskonsulenter. Her er likhetstrekkene mellom å skrive gode låter og lede bedrifter i endring.
Med låta «Changes» formidlet David Bowie et valg: Enten kan man tilpasse seg tiden man lever i og være med og forme den - eller så kan man bli en verdiløs overlevning fra fortiden.
Kanskje hadde Bowie også gjort seg godt som rådgiver i Trifid? Ikke utelukkende på bakgrunn av denne låta, men også fordi hans egenskaper som låtskriver er egenskaper han ville hatt god nytte av som leder i endringsprosesser.
Kunst som rokker ved status quo
Det finnes et Banksy-sitat: «Art should comfort the disturbed and disturb the comfortable».
Selv skriver jeg også sanger på fritiden. Jeg vil nødig kalle disse kunst, men Banksys definisjon av kunst oppsummerer likevel godt den effekten man gjerne ønsker å oppnå når man skriver en sang.
Ta for eksempel The Rolling Stones-låta «(I can’t get no) Satisfaction». Da den kom ut i 1965, ble den kun spilt på piratradio. Alle som snakket engelsk forsto at teksten egentlig handlet om masturbering, til glede for frustrerte ungdommer og forargelse for de konforme.
Parallellen til endringsprosesser er tydelig: Når jeg jobber med å skape endring, er det ofte til ergrelse for dem som liker status quo, dem som ikke liker det «nye».
Samtidig er det flere grunner til at jeg vil sammenligne arbeidet mitt med det å skrive sanger. Det å gjennomføre et godt endringsarbeid fordrer at man bruker mange av de samme virkemidlene som de som kreves når man skriver en god sang.
Et overordnet formål
For å skrive en god sang, bør man ha en visjon, et budskap, noe man vil oppnå. Sanger som Sex Pistols’ «Anarchy in the UK» og John Lennons «Imagine» har begge et høyere formål – de vil bidra til henholdsvis opprør og krigsmotstand.
I en bedrift kan store endringsprosesser utløse et bredt spekter av følelser, alt fra frykt og sinne til fryd.
Når man innfører et tiltak for å skape endring i en bedrift, er det også viktig å ha et slikt overordnet formål. Det kan handle om å bedre bedriftens sikkerhet eller trivsel, å gjøre selskapet mer kostnadseffektivt eller øke endringsevnen.
Respekt for følelser
En låtskriver bør ha forståelse for hva publikum vil føle når de hører sangen. Det handler ikke bare om hva man sier, men også om hvordan man formidler det. «Some Die Young» ville vekket helt andre følelser i publikum om den var fremført mer som «Anarchy in the UK».
I en bedrift kan store endringsprosesser utløse et bredt spekter av følelser, alt fra frykt og sinne til fryd. Disse følelsene kan til tider være godt skjult bak lojalitet eller maktesløshet. For å vite hvilke følelser man utløser, må man kjenne sitt publikum.
Godt håndverk
Når man skriver en sang, må man tenke nøye gjennom hvordan hver tekstlinje fører historier fremover eller understøtter det overordnede formålet på en ny måte. I låta «Give Peace a Chance» lokker hver gjentakelse lytteren lenger inn i fellesskapsfølelsen.
På samme måte bør hvert steg i en arbeidsflyt ha en mening og tilføre verdi. Design og funksjonalitet i et dataprogram skal være der av en grunn, ha en reell funksjon. Har de ikke det, blir de bare støy. Et nødrim, om du vil.
Man leier ikke inn et symfoniorkester for å lage låta til russebussen.
En slik praktisk, faglig kompetanse er også nødvendig for å kunne sette rett ambisjonsnivå og ha gjennomføringsevne.
Ærlig analyse
Alle drømmer om å være unike, om å skape noe nytt. Ofte er det likevel de velkjente mønstrene som fungerer best. Som låtskriver kan man teste om en tekst passer best som tango eller vals, eller om en blueslåt bør ha 8, 12 eller 16 takter.
Også i endringsprosesser er det nyttig å teste forskjellige mønstre og sette løsningsalternativer opp mot hverandre. Man kan vurdere om det trengs en stor endring fra dagens mønster for å gi signifikant gevinst. Kanskje kan man hente ut 80 prosent med en mindre «perfekt» løsning? Det handler om å måle kost mot formål – man leier ikke inn et symfoniorkester for å lage låta til russebussen.
Verdifull metode
Å ha en metode som ivaretar formål, analyse, vise innlevelse i andres situasjon og respektere håndverket, gjør at jeg skriver bedre sanger. Tankesettet jeg har utviklet gjennom denne hobbyen, tjener meg godt også i jobben min. Nå sitter det i ryggmargen å ivareta helheten. Det gjør det enklere å gjøre det samme på jobb.
Den største forskjellen på jobben min og hobbyen min, er at jeg oftest er alene når jeg skriver sanger. På jobb trenger jeg ikke å være alene. I Trifid får jeg være en del av et team som støtter og utfyller hverandre.
Verdiene og personlighetene våre gjør at vi er flinke til ulike ting. Det kan også bety store sprik i hva vi opplever som viktig, noe som kan være utfordrende til tider. Samtidig er det akkurat det som er nøkkelen til å finne gode løsninger. Vår «Wonderwall», om du vil.
