Et verktøy som gir riktig og pålitelig pasientinformasjon til rett tid, er en drøm for alle helsearbeidere og pasienter.
For helseansatte vil en felles pasientjournal innebære at de enkelt vil få tilgang på riktig og viktig informasjon om pasienten på en enkel måte. Det legger grunnlaget for riktig behandling og effektiv arbeidsflyt. Sykehusene i Norge er avanserte kompetansebedrifter hvor riktig informasjon til rett tid kan være forskjellen på liv og død.
Alle er enige
For pasientene vil i tillegg en av fordelene med en felles medisinsk journal være at de slipper å være den som bringer informasjon om egen helse fra én behandler til en annen. Særlig pasienter med komplisert sykdomsbilde og lang historikk, sliter i dag med at de til stadighet må repetere sykdomsbilde, medisinering og tidligere behandling til nye helsearbeidere.
Sykehusene i Norge er avanserte kompetansebedrifter hvor riktig informasjon til rett tid kan være forskjellen på liv og død.
Fordelene ved en felles pasientjournal er altså mange, og det er bred politisk enighet om retningen. I Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal», som ble lagt frem i 2012, blir det slått fast at dette er et overordnet mål for IKT-arbeidet i Helse-Norge.
Stortingsmeldingen er en av de korteste, men likevel mest innholdsrike Stortingsmeldingene i historien. Den er også så godt formulert at den gjerne kunne vært nominert til Brageprisen.
Hvorfor tar det sånn tid?
Og nå har det gått over seks år siden den kom. Forventningene fra både pasienter og helsearbeidere er høye. Når kan vi se resultatene av den politiske enigheten og det omfattende arbeidet som gjøres av både offentlige og private aktører? Klarer vi å gjennomføre den nødvendige omstillingen som kreves?
Og: Hvorfor tar dette egentlig så lang tid?
Svaret på det siste spørsmålet henger utvilsomt sammen med kompleksiteten i oppdraget.
Å etablere kun én journal for hver enkelt av oss er en vanskelig oppgave med mange fortsatt uløste problemstillinger.
En av disse problemstillingene handler om arkitekturvalg. Da stortingsmeldingen ble skrevet, så de fleste for seg en enorm database som inneholdt alle våre pasientopplysninger fra fastlege, andre deler av kommunehelsetjenesten, private spesialister og fra helseforetakene.
Det er mulig å etablere løsningen basert på ett stort datasystem. Det gjøres i de store helsekonsernene i USA, basert blant annet på EPIC som er valgt som programvare for Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Dette er neppe en farbar vei i Norge.
Høye sikkerhetskrav og forankring
En annen grunn til at ting tar tid, har å gjøre med sikkerhetskravene til systemene. Helseopplysningene som skal lagres i og utveksles mellom systemene er høyst sensitive. Kravene til integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet må prioriteres selv om det kan forlenge utviklingsløpet av nye løsninger. Vi må akseptere at ting tar tid når gode løsninger med akseptabel sikkerhet skal utvikles og settes i drift.
Å komme i mål med én felles medisinsk journal for alle pasienter er et maratonløp, ikke en sprint.
Forankring er en tredje årsak til at det ikke finnes noen snarvei til en felles helsejournal for alle pasienter. Nye nasjonale løsninger vil kreve omfattende involvering fra både fagmiljøer og pasientorganisasjoner før de kan tas i bruk, samt en enighet om hvem som etter loven er databehandlingsansvarlig.
Når er vi i mål?
Å komme i mål med én felles medisinsk journal for alle pasienter er et maratonløp, ikke en sprint.
Samarbeid mellom helseregionene om etablering av bruk av felles kodeverk og mulighet for utveksling av pasientinformasjon etter mønster fra kjernejournalen, gir håp om at «én innbygger – én journal» ikke er et utopisk mål, og at drømmen om et teknologisk verktøy som bidrar til bedre arbeidsflyt og pasientbehandling i klinikkene kan bli virkelighet.
Men selv med godt pådrag av ressurser, tror vi neppe målet blir realisert før i 2030.
Mye avhenger av at det blir tatt riktige valg underveis.