Plutselig våkner jeg i et hjørne på badegulvet. Idet jeg stavrer meg derfra og mot soverommet, svimer jeg av på nytt. Snart skal jeg få nytte av løsninger jeg selv har vært med på å etablere for sykehuset.
Kona mi, som ennå ikke har stått opp, forsøker å få opp døren, men det er vanskelig, for jeg har segnet om rett utenfor den. Til slutt får hun det til, og hjelper meg til sengs. Før jeg får summet meg, er ambulanse-teamet på plass, fester elektroder på brystkassen, tar EKG og sender informasjonen over til sykehuset. Kommunikasjonen gir raskt svar: Det er ikke hjerteinfarkt!
Kontakten med sykehuset går sømløst, informasjonsflyten er kjapp, systemene fungerer optimalt i en situasjon hvor tid kunne vært en kritisk faktor. Det er ikke fryktelig mange år siden det ikke var slik. Jeg har vært med på litt av en IKT-reise for teknologiutvikling i sykehus. Fra relativt enkle IKT-program til adskillig mer avanserte løsninger. Fra informasjon på papir, til organisering av data som gir raskt overblikk over pasientens status.
Selv uten hvit frakk kunne jeg gjøre en forskjell for andre. Vi jobbet tett på både pasienter og behandlerne, og fikk på den måten en unik nærhet til systemene, brukerne og nytten av løsningene.
Det er dette jeg har jobbet med i mange år, og selv om jeg ikke akkurat har revolusjonert verden, har jeg både initiert, og bidratt til å forbedre og forenkle prosesser i helseforetakene. Det handler om få på plass riktig informasjonsflyt på riktig sted til riktig tid, på en trygg og sikker måte.
Vi som syr sammen systemene
Min teknologi-interesse startet allerede mange tiår tidligere, hjemme i Ytre Arna. Et lite sted, alle kjente alle, og nesten alle jobbet på tekstilfabrikken. Faren min, også. En dag fikk jeg punche hullkort med navnet mitt i fabrikkens hullkortavdeling. En fascinerende og mystisk opplevelse; disse hullene i papiret som laget koder av bokstavene. Dette måtte utforskes, nysgjerrigheten førte meg etter hvert til programmerings-studier i datamaskinens spede begynnelse.
Senere har jeg vært i mange bransjer. Jeg har jobbet med informasjonsteknologi i bank, reiseliv og OL på Lillehammer, men da jeg ble EDB-sjef på Lillehammer fylkessykehus, var det som å komme hjem. Her handlet det om så mye mer enn systemer for sportsresultater, fakturering av banktransaksjoner og booking av reiser. Det handlet om folk, sykdommer, helse, helbred og om å etablere best mulig verktøy til leger og sykepleiere.
Selv uten hvit frakk kunne jeg gjøre en forskjell for andre. Vi jobbet tett på både pasienter og behandlerne, og fikk på den måten en unik nærhet til systemene, brukerne og nytten av løsningene. Vi trengte ikke selv å ha helsepersonellets fagkunnskap når vi kunne jobbe såpass tett sammen med ekspertisen. Vi fikk forståelse for hva som trengtes, og etablerte løsningene deretter.
Nøkkelbrikken mellom helsefag og IT
Å være en slik brikke mellom helsefag og IT trigget – og trigger fortsatt – noe i meg. I retrospekt fremstår ikke alt vi etablerte på 90-tallet så imponerende. Systemet samlet data om en pasient på ett sted. Dermed var det enklere for legen å få opp journalen, og få oversikt over prøver. Den gang et ganske stort løft, i dag er raske prøvesvar og elektronisk journal på mange områder en selvfølge, på andre ikke. Men – fortsatt er mye ugjort. Fortsatt er helsetjenesten delt inn i behandlingsnivåer og organisatoriske enheter som ikke utveksle livsviktig informasjon på en optimal måte.
Det er nå et par år siden jeg gikk i dørken så det sang. Den morgenen erfarte jeg ydmykt og takknemlig effekten og viktigheten av systemer som virker når det trengs. Effektive helsearbeidere som er drillet i prosedyrer og bruk av elektroniske løsninger.
Siden har jeg også arbeidet for Helseforetakenes driftsorganisasjon for nødnett, og lært enda bedre å kjenne den akuttmedisinske tjenesten. Utviklingen for den prehospitale tjenesten, vil være med å definere hvordan fremtidige sykehus skal være. Trolig vil det etableres bedre diagnostisering og mer målrettet behandling allerede hjemme hos pasienten. Færre pasienter må transporteres til sykehuset. Det reduserer fare for smitte og infeksjoner, noe vi ser klart i dagens kamp mot coronaviruset.
Verdien av et helsevesen som samhandler
Det vil heller ikke bli mindre viktig å sy sammen datasystemene på tvers av behandlingsnivåene. Landet vårt trenger ett helsevesen som samhandler, ikke et helsevesen der ansvaret pulveriseres i ulike ansvarsveier. Private fastleger, kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten må ha en samordning og kommandolinje som ikke er til å misforstå. Da vil det være mindre komplisert å etablere helhetlige datasystemer.
Legene fant for øvrig ikke noe galt med meg. Kollapsen var ufarlig, skyldes for mye jobb og for lite søvn over lang tid. Det var bare kroppens måte å fortelle at Frode, nå må du skjerpe deg litt. For meg var det godt å se at samhandlingen mellom teknologi og menneske fungerte så godt, og en inspirasjon til å bidra til videre forbedringer.
