Ny arbeidsgiveravgift kan gi ansettelsesfrys og økte priser i konsulentbransjen. Samtidig øker kostnadene for den største innkjøperen av konsulenttjenester: Staten.
– Det er klart at prisene må opp, sier styreleder Jan-Erik Martinsen i konsulentselskapet Trifid.
Torsdag la regjeringen frem statsbudsjettet for 2023, hvor det foreslås å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på inntekt over 750.000 kroner.
Økningen rammer spesielt advokat-, teknologi- og konsulentbransjen, hvor majoriteten av driftsutgiftene er lønninger og lønnsnivåene er høye.
Ledelseskonsulentselskapet Trifid vurderer nå å nedjustere ansettelsestempoet og øke timeprisene, mens adm. direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia mener den svekker norske selskapers konkurranseevne.
– Denne ekstraskatten treffer alt fra lektorer til anleggsarbeidere, som viser at 750.000 er et relativt vanlig lønnsnivå. Vi er kritiske, ettersom allerede dyr arbeidskraft nå blir enda dyrere, sier Søreide.
Økt lønnspress
Digitaliseringen pågår for fullt i privat næringsliv og offentlig sektor, og Søreide poengterer at blant de største utfordringene begge står overfor er tilgangen på kompetanse.
Ifølge ham, vil en økning i arbeidsgiveravgiften gjøre tilgangen vanskeligere - spesielt i teknologibransjen og IKT-næringen, hvor lønnspresset allerede er høyt.
– Dette vil presse lønningene enda høyere. For mange i IKT-bransjen er 750.000 begynnerlønn, sier han.
– Må legge om
Jan-Erik Martinsen og Trifid har store vekstambisjoner og har vokst til 60 ledelseskonsulenter på fire år. Mangelen på dyktige teknologer og galopperende lønnsutgifter har imidlertid stukket kjepper i hjulene for veksttakten.
Den overraskende økningen av arbeidsgiveravgiften vil ikke gjøre det enklere, ifølge ham.
– For vår del er det ganske drøyt. Vår største utgift er lønninger, og for oss vil økningen få betydning for strategien vår - hvor mange vi kan ansette og hvordan vi kan drive videre med et høyere kostnadsnivå.
Martinsen fortsetter:
– Bransjen opplever nå lønnsstigning samtidig med inflasjon. Lønnsforventningene er allerede høye, ingen vil miste kjøpekraft og så skal man hente inn en ekstraskatt på 5 prosentpoeng på toppen. Det er klart vi, som andre i bransjen, må gjøre noe med prisene, sier Martinsen.
Staten får regningen
Regjeringen ønsker å hente 46,1 milliarder i økte skatter neste år, og det er uttrykt et ønske om å kutte den statlige konsulentbruken. Samtidig er staten landets største innkjøper av teknologi- og konsulenttjenester. Statlige og kommunale selskaper utgjør Trifids største kunder, og ifølge både Martinsen og Søreide er det liten tvil om hvem som kommer til å ta en stor del av regningen.
– Vi må ta det inn på prisene i offentlig sektor, sier Martinsen.
Kostnadene lempes over på kunden, og selv om det gir det offentlige økte statlige inntekter, drar det også opp kostnadene i de store digitaliseringsprosjektene. Spørsmålet er om det svarer seg, alt i alt, spør Abelia-sjef Søreide.
Faksimile av artikkel i Finansavisen
