Gå til innhold
keyboard_backspace Aktuelt og fagblogg keyboard_backspace Aldri stillstand

Aldri stillstand

9. juni 2021

Det kan virke som et paradoks at Trifid-konsulent og prosjektleder Stine Sannæss skrev bacheloroppgave om hvordan kraftbransjen kan justere effektpådraget og en masteroppgave om bruk av maskinlæring for å predikere hendelser. Det virker nemlig som at hun selv kjører på med full gass hele tiden.

Økende prosjektifisering

Det er en stadig økende prosjektifisering i offentlig og privat sektor. Virksomheter organiseres gjerne i prosjekter for å realisere strategien eller for å oppnå målsetninger, og det er stor etterspørsel etter tung prosjektledekompetanse for å kunne sikre en vellykket gjennomføring. Til dette arbeidet trenger man prosjektledere med stor arbeidskapasitet, som kan vise til leveranser og resultater - og som gjerne har en litt varierende og annerledes bakgrunn, akkurat som Stine.

Etter omtrent 10 år som Toppseriespiller i tillegg til aldersbestemte landslag så fotballkarrieren til Stine ut til å ta av i 2011. I den helt umiddelbare fremtiden blinket blant annet Cupfinale og Champions League, men det var også dette året hun fikk smaken på arbeidslivet. Med jobb i Norconsult kjente hun på at det å spille noen flere landskamper og reise Europa rundt igjen lokket betraktelig mye mindre enn de nye, ukjente, intellektuelle og spennende utfordringene i næringslivet. Hun plukket med seg kongepokalen og la fotballskoene på hyllen, for godt.

– Et av mine aller første arbeidsoppdrag var i Japan, hvor jeg skulle følge med på produksjonen av oljefylte 420 kV kraftkabler som skulle legges i Ytre Oslofjord. Dimensjonene er enorme og det var ikke bare, bare å ha det ansvaret som kvinnelig, blond 24-åring i en by der innbyggerne ikke snakket engelsk. Jeg fikk et ordentlig krasjkurs i kulturforskjeller, humrer hun.

Studiebakgrunn

Med en ingeniørutdanning innen fornybar energi og en master i ledelse med fokus på prosjektledelse og dataanalyse så besitter Stine en fremtidsrettet og meget spennende kompetanse i skjæringspunktet mellom energi og digitalisering – men det var ikke gitt at det var denne retningen hun skulle gå.

– Jeg vurderte sterkt andre yrker før ingeniørskolen. Blant annet medisin, for å herme etter storesøster, men jeg hadde nok blitt ingeniør uansett. Jeg har alltid tatt ledelsen på gruppe- og prosjektoppgaver og er den som driver prosessen fra start til slutt. For meg er det viktigste at oppgavene blir løst, at jobben bli gjort og levert i henhold til kravene som er satt og at mottaker er fornøyd. Det er ofte en lang og vanskelig prosess, men jeg er heldigvis utholdende og gir meg ikke, selv om det til tider kan være både tungt og vanskelig. Det å kunne jobbe med en gruppe som sammen kan levere på sånt, det både stimulerer og driver meg, sier Stine.

– Som ingeniør lærer man seg å lære, og det passer meg godt. Jeg har alltid vært vant til å ha mange baller i luften, har aldri satt meg ned og vært komfortabel. Aldri nøyd meg med stillstand!

Full gass

CV’en hennes viser at hun har sine ord i behold her. I energiavdelingen til Norconsult prosjekterte hun komponenter i kraftsystemet i nær fire år, før hun gikk over til prosjektledelsesavdelingen og fulgte opp prosjekteringen i et av Statnetts største prosjekt. Det ga raskt mersmak.

– Kort tid etter denne overgangen, begynte jeg på videreutdanningen som jeg har tatt parallelt med jobb og familieliv.

Hun og to medstudenter skrev i fjor en masteroppgave der de hjalp Ruter med å finne ut om det er mulig å predikere mer nøyaktige passasjerantall med hjelp av maskinlæringsverktøy enn med regelbaserte modeller, og samtidig om dagens regelbaserte modeller gir for lave estimater for passasjerantallet.

I tillegg til dataanalyse for strategisk ledelse valgte Stine også å fordype seg i prosjektledelse og økonomi for beslutningstakere. I fjor avsluttet hun det treårige studiet, med toppkarakterer.

Man kan nesten mistenke at dette er noe Stine har gjort i pur egeninteresse: Mannen hennes har også tatt etterutdanning (en MBA ved NHH), de er begge i full jobb, trener hver morgen og har i tillegg to aktive gutter på 4 og 8. Litt maskinlæring kunne sikkert vært til god hjelp når de to skal planlegge hverdagen.

– Det har uten tvil vært en krevende periode. Spesielt da vi begge tok det avsluttende året samtidig og koronaen kom midt i eksamensforberedelsene og leveranser på jobb. Da satt vi plutselig der med hjemmeskole og hjemmebarnehage for barna, hjemmekontor og krevende prosjektleveranser på dagtid og studier med eksamensforberedelser på kveldstid. Alt dette uten noe form for hjelp. Å planlegge og strukturere hverdagen har vært, og er fortsatt alfa og omega, for å få logistikken til å gå opp, men prioriteringene har uten tvil vært knalltøffe sier hun.

Vektig prosjektledelse

Bak ønsket om både videreutdanningen og overgangen til prosjektledelse, lå det en ambisjon om å komme nærmere kunden, dypere inn i prosjektene og tettere på der beslutningene tas. Det var også dette som gjorde at Stine gikk til KPMG, hvor hun raskt ble en del av selskapets sektorsatsing på infrastruktur, og videre derfra til Trifid for om lag tre år siden.

Det skulle nemlig vise seg at hun hadde et særlig talent for prosjektledelse, og oppdragene har blitt progressivt mer krevende – fort. Hun har hatt en stor leveranse i Statens vegvesen sitt program «Nye systemløsninger», et system som skal legge til rette for bedre virksomhetsstyring i bompengeinnkrevingen i Norge. Her har Stine vært prosjektleder for den mest sentrale komponenten, den som identifiserer alle bilene som passerer norske bomstasjoner og bestemmer hva den enkelte skal betale akkurat da.

– Jeg har prosjektledet arbeidet med både planlegging, utvikling og implementering av de nye systemløsningene. Her går Vegvesenet bort fra utvikling av et monolittisk system og over til et komponentbasert system som tilsynelatende fungerer med flere systemleverandører på tvers av organisasjonsenheter, forteller hun.

– Bompengereformen har medført store omstillinger. Blant annet har antallet bompengeselskaper gått fra 50-60 til 5, parallelt med at det har foregått en omstilling i Vegvesenet der ambisjonen har vært å kutte internkostnader med 1,7 milliarder, og flytte over 1 800 ansatte til fylkene, sier Stine.

Samfunnskritisk og krevende

Dette er følgelig et prosjekt med stor, samfunnsmessig betydning, og det ligger mye prestisje i det for både Vegvesenet og de regionale bompengeselskapene: Det griper inn i liv og hverdag til et bredt spekter av interessenter, det foregår midt i en ganske betent og krevende del av både riks- og regionalpolitikken, og trykket fra mediene er tidvis enormt. Da er det desto mer tilfredsstillende at applikasjonen har levert i henhold til rammebetingelsene på tid, med kost og kvalitet.

– Mye av dette kommer som en konsekvens av en grundig og omstendelig planleggingsfase, hvor vi la til rette for god styring av alle aspekter av prosjektet. Det har åpnet for god kontroll med aktiviteter og fremdrift, slik at vi har kunnet rapportere godt. Vi har dessuten en tydelig kontrakt som gjør det enkelt og mulig å samarbeide godt med leverandørene, og vi har et prosjektteam hvor arbeidsoppgaver hele tiden har blitt delegert til «riktige» ressurser, sier Stine.

– Jeg synes det er fantastisk stimulerende med slike prosjekter, og veldig tilfredsstillende å få det til! Her lager vi et godt system som forvalter samfunnets penger på riktig måte – en komponentbasert arkitektur hvor man anskaffer ulike komponenter og så planlegger, utvikler og tester komponentene hver for seg. Utrullingen av kjernesystemet ble nettopp gjennomført så foreløpig det ser ut som at vi kommer oss godt i mål, forteller hun.

Relevant innen energi

Stine har vært på dette prosjektet i tre år og når hennes avtale avsluttes så ser hun energibransjen som et område hvor kompetansen hun har tilegnet seg kan være nyttig.

– Verktøykassen fra samferdselsprosjektet inneholder mye kompetanse som er relevant for energibransjen. I det store bildet har du en infrastruktur som egentlig ikke er så veldig ulik, det er samfunnskritisk, det er store penger involvert, og det er gjerne både flere eiere og mange interessenter med i bildet. Gitt hva vi i Trifid kan tilføre av IT- og moderniseringskompetanse, er det lett å se for seg spennende prosjekter med potensial for stor verdiskaping, sier hun.

Selv om det egentlig ikke er så mange år siden Stine prosjekterte komponenter i kraftsystemet så har tilfanget av verktøy innen data-analyse og maskinlæring åpnet ekstreme muligheter. Hun ser nå tydelig at de enorme datamengdene som norske kraftselskaper og andre aktører sitter på kan skape store verdier for selskapene – forutsatt at de klarer å bruke dem til noe.

– Enten vi snakker om lastbalansering i nettet, om prediktivt vedlikehold for å vite når komponenter må byttes ut, om churn i kundemassen, eller en lang rekke andre forhold, så er det veldig mye kraftselskapene kan ta tak i. Og veldig store summer å spare. Dette er prosjekter som er midt i kjernen av hva Trifid har opparbeidet seg et rykte for å kunne levere, slår hun fast.

Trives i Trifid

Stine har i skrivende stund vært i Trifid i om lag tre år, og trives veldig godt.

– Det som trigget meg med Trifid, var at det er et nytt og ungt miljø hvor man kan være med på å bygge opp et selskap. Jeg merket meg også at ledernes fokus på verdiene; «Ærlig», «Modig» og «Hel ved». Nå er det kanskje ikke noe unikt å ha verdier, og kanskje er det ikke engang unikt å ha de verdiene Trifid har, men det er spesielt hvor opptatt de er av å leve opp til dem.

– Det motiverer meg at Trifid ikke er redde for samfunnskritiske prosjekter. Og da snakker vi gjerne om spesielt vanskelige prosjekter – de som kanskje har feilet tidligere, eller av andre grunner er ansett som særlig utfordrende. De prosjektene som innebærer en reell risiko, som gir litt fallhøyde. Det passer meg godt. Det er der jeg trives best, smiler Stine.